Naturalytelser — når er frynsegoder skattefrie?
Hovedregel Skatteloven § 5-12
Naturalytelser er enhver økonomisk fordel som ytes i annet enn kontanter, sjekker og lignende betalingsmidler [1]. Ytelsene er skattepliktig inntekt [2] og verdsettes til omsetningsverdi [3], med mindre annet er bestemt.
Skattefrie naturalytelser Skatteloven § 5-15
Departementet kan bestemme at mindre naturalytelser og andre mindre fordeler er skattefrie innenfor fastsatte rammer [4]. Rammene står i FSFIN § 5-15.
1. Gaver i arbeidsforhold FSFIN § 5-15-1
Skattefritaket gjelder bare gaver som består av annet enn pengebeløp. Gavekort som kan innløses i kontanter er derfor ikke omfattet [5]. Beløpsgrenser og anledninger står i temaet gaver, og beløpene hentes i hent_satser (type gaver).
2. Personalrabatter FSFIN § 5-15-3
Rabatter på varer og tjenester som mottas i arbeidsforhold er skattefrie for den delen som samlet gir en prisreduksjon på inntil skattefri_gave_personalrabatt per år [6]. Det gjelder varer og tjenester som omsettes i arbeidsgivers virksomhet eller i et annet selskap i samme konsern. Rabatter via arbeidsgivers leverandører eller kunder likestilles med personalrabatter [7]. Rabatten beregnes på omsetningsverdi i sluttbrukermarkedet [8].
3. Rimelige velferdstiltak [FSFIN § 5-15-5 første ledd]
Naturalytelser som kan anses som rimelige velferdstiltak for alle eller en betydelig gruppe ansatte, er ikke skattepliktig inntekt. Forskriften nevner rimelig mat i bedriftskantine, bruk av bedriftshytte og tilstelninger. Se temaet velferdstiltak for fradragsretten.
4. Overtidsmat [FSFIN § 5-15-5 annet ledd]
| Vilkår | Grense |
|---|---|
| Arbeidstid | Minst 10 timer sammenhengende utenfor hjemmet |
| Verdi av måltidet | Inntil overtidsmat_maks |
| Dekning | Arbeidsgiver kjøper inn måltidet eller dekker dokumenterte kostnader |
5. Aviser [FSFIN § 5-15-5 tredje ledd]
Privat tilgang til en eller flere aviser dekket av arbeidsgiver er skattefri når den ansatte har tjenstlig behov for å disponere tjenesten.
Skattepliktige naturalytelser
Fri bil Skatteloven § 5-13
Fordelen ved privat bruk av arbeidsgivers bil settes til 30 prosent av listeprisen som ny, inntil firmabil_grense, og 20 prosent av overskytende listepris [9]. For biler eldre enn 3 år per 1. januar i inntektsåret regnes det bare med 75 prosent av listeprisen [10].
Dokumenteres yrkeskjøring over 40 000 km i inntektsåret ved elektronisk kjørebok, verdsettes bilen til 75 prosent av listeprisen som ny FSFIN § 5-13-5. Se temaet firmabil.
Fri bolig Skatteloven § 5-12
Fri bolig verdsettes til omsetningsverdi [3]. Ved helt eller delvis fri kost og losji brukes satsene i satsforskriften i stedet [11].
Rentefordel på lån Skatteloven § 5-12
Fordelen settes til differansen mellom normrenten og lånets faktiske rente [12]: (normrente − faktisk rente) × lånebeløp.
Fordelen regnes ikke som inntekt når lånet, da det ble gitt, ikke overstiger 3/5 av folketrygdens grunnbeløp og tilbakebetalingstiden er høyst ett år [12].
Skattedirektoratet fastsetter normrenten med utgangspunkt i basisrenten fra Finanstilsynet FSFIN § 5-12-5.
Elektronisk kommunikasjon FSFIN § 5-12-21
Adgang til privat bruk av arbeidsgivers elektroniske kommunikasjonstjenester, når den ansatte har tjenstlig behov for tjenesten, gir en skattepliktig fordel på ekom_fordel per år. Beløpet gjelder for én eller flere tjenester, og det gis ikke fradrag for arbeidstakers egenbetaling [13]. Fellesfakturerte varer og tilleggstjenester kan i tillegg dekkes inntil ekom_fellesfakturert_grense uten at det regnes som fordel [14].
Ved privat bruk bare en del av året beregnes fordelen forholdsmessig etter hele og påbegynte måneder FSFIN § 5-12-22. Sporadisk adgang gir ingen skattepliktig fordel. Mer enn 14 dager i en periode på 30 dager, eller mer enn 30 dager i et inntektsår, er ikke sporadisk FSFIN § 5-12-23.
Sjablongregler i stedet for omsetningsverdi
For enkelte ytelser brukes faste satser:
- Fri bil Skatteloven § 5-13
- Fri kost og losji [Skatteloven § 5-12 tredje ledd]
- Elektronisk kommunikasjon FSFIN § 5-12-21
Rapportering i a-meldingen
Av naturalytelser skal det betales arbeidsgiveravgift i den utstrekning de tas med ved beregning av forskuddstrekk [15]. Arbeidsgiver oppgir ytelser det skal svares arbeidsgiveravgift av i a-meldingen [16].
Kontoføring
| Naturalytelse | Konto |
|---|---|
| Fri bil | 5200 |
| Fri telefon | 5210 |
| Fri avis | 5220 |
| Fri kost | 5230 |
| Fri bolig | 5236 |
| Rentefordel lån | 5240 |
| Annen fordel i arbeidsforhold | 5280 |
Vanlige feil
1. Gavekort behandlet som skattefritt
Feil: Gavekort som kan innløses i kontanter gitt som gave. Riktig: Skattefritaket gjelder bare annet enn pengebeløp FSFIN § 5-15-1.2. Manglende innberetning av fri bil
Konsekvens: Fordelen er trekk- og skattepliktig Satsforskriften § 5 og skal oppgis i a-meldingen [16].3. Velferdstiltak for få utvalgte
Feil: Tiltak for en liten gruppe, for eksempel bare ledelsen. Riktig: Skattefritaket gjelder tiltak for alle eller en betydelig gruppe ansatte [17].Kilder
- Skatteloven § 5-12 første ledd ↩
- Skatteloven § 5-10 første ledd bokstav a ↩
- Skatteloven § 5-12 annet ledd, § 5-3 ↩
- Skatteloven § 5-15 annet ledd ↩
- Skatteetaten: Fradrag for kostnader til gave ↩
- FSFIN § 5-15-3 første ledd ↩
- FSFIN § 5-15-3 annet ledd ↩
- FSFIN § 5-15-3 tredje ledd ↩
- Skatteloven § 5-13 første ledd, Satsforskriften § 5 ↩
- Skatteloven § 5-13 første ledd ↩
- Skatteloven § 5-12 tredje ledd, Satsforskriften § 6 ↩
- Skatteloven § 5-12 fjerde ledd ↩
- FSFIN § 5-12-21 første ledd ↩
- FSFIN § 5-12-21 annet ledd ↩
- Folketrygdloven § 23-2 tredje ledd ↩
- Skatteforvaltningsforskriften § 7-2-9 første ledd ↩
- FSFIN § 5-15-5 første ledd ↩