Regnskapsmessig vs skattemessig — hvorfor er det forskjell?

Kort forklart

Du fører ett regnskap, men det brukes til to formål:

Forskjellen oppstår fordi:

• Regnskapsloven vil vise et rettvisende bilde av økonomien
• Skatteloven vil sikre riktig skattegrunnlag

---

De vanligste forskjellene

1. Avskrivninger

Eksempel: PC til 45 000 kr, 3 års levetid

Regnskapsmessig (lineær):
År 1: 15 000 kr
År 2: 15 000 kr
År 3: 15 000 kr
Skattemessig (saldo 30%):
År 1: 13 500 kr (45 000 × 30%)
År 2:  9 450 kr (31 500 × 30%)
År 3:  6 615 kr (22 050 × 30%)
... fortsetter til restverdien er null

Konsekvens: Forskjellig kostnad hvert år, men samme totalt over tid.

---

2. Representasjon

Eksempel: Kundemiddag 2 000 kr for 2 personer

Regnskapsmessig:
Kostnad: 2 000 kr (fullt fradrag i regnskapet)
Skattemessig:
Fradrag: 551 × 2 = 1 102 kr
Ikke fradrag: 898 kr (tilbakeføres i skattemeldingen)

---

3. Gaver

---

4. Tap på fordringer

Eksempel: Kunde skylder 50 000 kr, sannsynlig tap

Regnskapsmessig:
Kan avsette for tap umiddelbart
Skattemessig:
Må vente til tapet er konstatert (konkurs, forgjeves inkasso)

---

5. Varelager

Vanligvis likt, men skattemyndighetene kan underkjenne generelle avsetninger for ukurans.

---

6. Pensjonskostnader

Forenkling for små foretak: Kan kostnadsføre betalt premie uten aktuarberegning ^[1].

---

7. Leasing

Forenkling for små foretak: Kan kostnadsføre all leasing ^[2].

---

Midlertidige vs permanente forskjeller

Midlertidige forskjeller

Forskjeller som jevner seg ut over tid.

Disse skaper utsatt skatt/skattefordel.

Permanente forskjeller

Forskjeller som aldri jevner seg ut.

Disse påvirker ikke utsatt skatt.

---

Utsatt skatt — hva er det?

Definisjon

Utsatt skatt er skatteeffekten av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi.

Beregning

Utsatt skatt = Midlertidige forskjeller × Skattesats (22%)

Eksempel

Regnskapsmessig verdi av driftsmidler:  100 000 kr
Skattemessig verdi av driftsmidler:      80 000 kr
Midlertidig forskjell:                   20 000 kr
Utsatt skatt: 20 000 × 22% = 4 400 kr

Tolkning: Du har fått mer skattemessig fradrag enn regnskapsmessig. Denne "skattefordelen" må du "betale tilbake" senere → utsatt skatt (gjeld).

Utsatt skattefordel

Motsatt situasjon: Skattemessig verdi > regnskapsmessig verdi.

Regnskapsmessig verdi av driftsmidler:   80 000 kr
Skattemessig verdi av driftsmidler:     100 000 kr
Midlertidig forskjell:                  -20 000 kr
Utsatt skattefordel: 20 000 × 22% = 4 400 kr

Tolkning: Du har fått mindre skattemessig fradrag enn regnskapsmessig. Du vil få mer fradrag senere → utsatt skattefordel (eiendel).

---

Kontoføring

Utsatt skatt (gjeld)

Utsatt skattefordel (eiendel)

Betalbar skatt

---

Praktisk håndtering

For de fleste små foretak

1. Regnskapssystemet beregner avskrivninger
2. Regnskapsfører/revisor beregner skattemessige justeringer ved årsoppgjør
3. Skattemeldingen viser forskjellene i eget skjema (RF-1217)

Hva du bør vite

---

Skattemeldingen — RF-1217

Skjema RF-1217 "Midlertidige forskjeller" viser:

---

Vanlige feil

1. Glemmer tilbakeføring av representasjon

Feil: Tar fullt fradrag for kundemiddag i skattemeldingen Riktig: Tilbakefør beløp over 592 kr/person (2026)

2. Avsetning for tap uten dokumentasjon

Feil: Avsetter for mulig tap og tar skattefradrag Riktig: Skattefradrag først når tap er konstatert

3. Feil avskrivningsgrense

Feil: Bruker 15 000 kr-grensen i regnskapet Riktig: Regnskapsmessig grense er 30 000 kr

4. Glemmer utsatt skatt

Feil: Beregner ikke utsatt skatt ved årsoppgjør Riktig: Beregn og bokfør endring i utsatt skatt

---

Oppsummering

Hovedregel: Før regnskapet etter regnskapsloven, juster i skattemeldingen.

*Satser verifisert mot skatteetaten.no 2026-04-18*

Kilder

1. NRS 8 § 6.1.1 ↩
2. NRS 8 § 4.3.2.1 ↩